Ho som har ansvaret for kantina vår, er borte frå jobb. Borda blir smulete, maten blir ståande ute, og ingen steiker lappar til oss på fredagar. Dessverre er det ofte eit
Eirin, nynorskpraktikanten, er vegetarianar. Kvar dag gjer ho val som viser at ho bryr seg om verda. Ho er god. Er eg vond? Når eg et kjøt, er eg «slem»
Ein plakat med ei eldre kvinne som spyttar på ein yngre mann, lokka meg inn på «Trekk», ei utstilling med islandsk samtidskunst på Sogn og Fjordane kunstmuseum. Det fyrste rommet: Ein
«Sal» lyser det mot meg med raude bokstavar. Ikkje «salg» eller «sale». Eg er i eit område der sjølv dei kommersielle aktørane har skjønt det: Nynorsk sel. Nynorsk er bra.