Close

Person utan fjes

Del innlegg

Vi går på butikken for å handle. Møter nokon vi kjenner og snakkar om laust og fast. Ler saman av dårlige vitsar. Inviterer på besøk, snakkar om neste gong vi skal ete middag hos kvarandre. Fortel korleis det går med ryggplagene og eldste dottera som har flytta til byen. Medan vi står slik legg vi ikkje merke til han eller ho som tuslar taust forbi.

Person utan fjes går nedover gata denne dagen som alle andre dagar. Kjøper mjølk og brød. Ser på Dagsrevyen. Søv åtte timar kvar natt. Har ingen å snakke med.

No er eg person utan fjes. Eg heiter Hilmar, Anne, Jonas eller eit eller anna meir eller mindre vanlig namn. Eg er student, yrkesaktiv eller pensjonert. Kvar dag ser eg folk. Folk som pratar høgt. Folk som pratar lågt. Folk som er stille. Folk som er saman eller aleine. Nokre ser på meg, eg ser på nokre. Eg er han eller ho som ikkje pratar med nokon. Han eller ho som handlar for ein. Kvar fredagskveld er det liv og høg musikk, i naboleilegheita. Sjølv sløkker eg lysa klokka 23.00.

På eit eller anna tidspunkt gjekk eg frå å vere person til å bli person utan fjes. På eit eller anna tidspunkt slutta folk å nemne namnet mitt. Telefonen ringte ikkje meir. Det var ingen som trakka ned dørene mine. Det var ingen som trakka ved dørene mine. Eg dekker bordet med ein tallerken og et. Stappar mat i munn i ukjent fjes. Lyttar til mine eigne tygg. Her kjem person utan fjes, på veg inn i ein ny dag i eit liv ukjent for alle andre enn meg sjølv.

Eg er ikkje person utan fjes, men person utan fjes kan vere han eller ho som sit ved sidan av deg medan du les denne teksten.