Close

Hausten 2014

Skuggeboksing

Florø har hatt bystatus i 154 år. Det er vi florøværingar stolte av. Og vi er patriotar. Kanskje dei største bypatriotane ein finn i heile Norge. Ein må gjere seg fortent til statusen som florøværing. Ein må ha budd i byen lenge og helst vere fødd midt i Strandgata. Førdehatet har […]

Read More

Takk for nynorsken

Tida går fort på Nynorsk avissenter, og det er på tide med ei lita evaluering før eg takkar for meg og set kursen tilbake mot Trøndelag. Dei siste månadene har eg lært i alle fall éin ting det skal mykje til for at eg ikkje drar med meg vidare og får […]

Read More

Ein for 25, to for 20

Ein søndag kveld for ikkje lenge sidan vart suget for sterkt, og eg måtte bort til næraste Narvesen og få tak i ein sjokolade. Det er sånt som skjer av og til. Eg hadde sett føre meg at det skulle halde med éin Kvikklunsj, men så oppdaga eg skiltet: «éin for […]

Read More

Same procedure?

Eg plar i grunn alltid følgje rimeleg godt med når statsbudsjetta vert presentert. Sjølvsagt fordi eg er interessert i politikk, men eg kan vel ikkje nekte for at det har hatt litt med underhaldningsverdien i det å gjere òg. Du veit sikkert kva eg meiner: Regjeringa legg fram budsjettet, og det […]

Read More

Tre veker i paradis

Sjølv om eg kjem frå ein familie der Nynorskordboka er likså naturleg å ha på nattbordet som Bibelen, betyr ikkje det at eg alltid har vore trygg på meg sjølv som nynorskbrukar. Frå eg var tolv år og fram til eg vart 24, har eg gått på skule eller studert i […]

Read More

Du spinkle sjarmerande

Uansett om ein ser på den komande adventstida som ei fin ventetid, eller som ein halvmaraton for å kome i mål før Sølvgutane syng jula inn, handlar det no framover om tradisjonar. Alt skal vere «same procedure as last year», utan at ein treng å forklare det noko meir. Når det […]

Read More

Min kalde, våte uvenn

Klokker flyttast, blad fell, mørke tek over, dagslys er på hell. Regn høljar, vindar herjar, paraplyar blir vrengde og vegar stengde. Grader søkk, tenner hakkar, lepper blir blå og fjelltoppar kvite. Du er umogleg å ta feil av, eg veit du er her no. Tidleg i september kjem du luskande med […]

Read More

Tommelmaratonen

Nokre gonger skulle eg ønske eg hadde ei tidsmaskin. Ein barnsleg tanke ja, men innrøm det; du har tenkt tanken sjølv òg. Ei slik maskin skulle stoppe tida, samt sjølvsagt ta meg tilbake i tid. Mange ville nok reist framover, men ikkje eg. Dei beste historiene eg fekk høyre som lita, […]

Read More

Og så har me juksa littegrann

Sett vekk i frå sommarferiane er det sju år sidan eg budde heime, og eg har etterkvart blitt relativt husleg av meg. Når eg no set av fire månader under same tak som mor og far, er eg likevel blitt elev ved ein modernisert versjon av husmorskulen med mor mi som […]

Read More